Historien om Solahonning: Fra et tilfeldig møte til en smaksrik suksess

På Sola, en vakker liten flekk på kartet, ble PlanBis første honning til. Men historien om Solahonning startet lenge før den første dråpen med honning så dagens lys. Det hele begynte med et tilfeldig møte mellom mennesker, på en plass som skulle vise seg å være fruktbar – Vitengarden på Nærbø. Vi var fem nysgjerrige mennesker, samlet av en felles lidenskap: å bli birøktere. Dette kurset ble starten på en reise vi aldri kunne ha forutsett.

I en pause under kurset begynte vi å prate sammen, og snart fant vi ut at vi hadde mer til felles enn bare interessen for bier. Vi holdt kontakten, og da kurset var over, bestemte tre av oss oss for å slå oss sammen. Ikke alle hadde en egnet plass til bikuber, så vi etablerte like godt en felles bigård. Her begynte vi våre første forsøk som birøktere. Vi brukte timevis i bigården på å studere biene, stelle dem, og ikke minst utveksle erfaringer om dette fascinerende, men komplekse husdyrholdet.

En dag fikk en en av oss en uventet forespørsel: kunne vi tenke oss å ha bikuber på taket til Stavanger Konserthus? De ønsket å skape et prosjekt som kunne minne om det som allerede var i gang på Grieghallen i Bergen, med bier summende på taket. Denne forespørselen ble gnisten som tente idéen om PlanBi. Av oss 5 som gikk på kurs sammen bestemte 4 av oss å starte noe større, og snart var biene installert på konserthusets tak.

Men suksessen stoppet ikke der. Vår lille bigård på Røyneberg ble raskt for liten, og vi begynte å etablere flere bigårder rundt om på Nord-Jæren. PlanBi vokste, og med veksten kom flere prosjekter og flere bikuber. Men det var Solahonning som ble vår første kjærlighet, og den honningen som presenteres her.

Bigården på Røyneberg, hvor Solahonningen blir produsert, ligger på et idyllisk jordstykke ved enden av et stort våtmarksområde. Dette unike området byr på et mangfold av planter og trær som både insekter og andre dyr nyter godt av. Skogen rundt er hjem til en flokk med rådyr, og på den andre siden av våtmarken beiter kuer og kalver på frodig gress. Biene våre har kort vei til en rikdom av trekkplanter. Her finner de store seljetrær, lønn, og villbringebær som vokser i kantsonene og langs veiene. Om våren eksploderer løvetannen i umiddelbar nærhet, spesielt langs motorveien som ikke ligger langt unna. Og når sensommeren og høsten kommer, fylles området med lilla skjær av geitrams som både bier og humler tiltrekkes av. På varme dager kan biene også hente nektar fra hvitkløveren som blomstrer på plener, langs veikanter og på jordene.

Årets honning fra Sola er en lys strågul delikatesse. Den har en mild, kortvarig duft, men smaken er middels kraftig med subtile innslag av tørket frukt og en krydret ettersmak som kiler behagelig i halsen. Honningen er rørt til perfeksjon og har en kremet, smørbar konsistens som gjør den til en glede å nyte på både brødskiven og i teen.

Det meste av Solahonning produseres i dag på Røyneberg, men vi har etablert en ny bigård på Joa som kommer i produksjon i 2025 og vi har en bigård på Ølberg som vi bruker sporadisk.

Solahonning selges i glass på 125 gram og 250 gram og inngår i vårt sortement av stedshonninger. Designet på etiketten har tatt utgangspunkt i kjente landemerker rundt i Sola. Her finner vi bla. Sola Ruinkirke og elementer som trekker oss i rettning av de mange dine sandstrendene vi har i Sola. Honningen får du kjøpt enten rett fra oss eller i en av butikkene som selger vår honning. En stor del av denne honningen selger vi på Sola Smaksfest 14. september og på markeder vi deltar på.

Historien om Solahonning er en historie om tilfeldigheter som ledet til noe stort. Fra et tilfeldig møte på Nærbø til en smak som nå sprer seg med biene våre på Sola, er denne honningen resultatet av hardt arbeid, fellesskap, og en kjærlighet for naturens små underverk.

 

Forrige
Forrige

Honning fra Randaberg: En historie om dedikasjon, samarbeid og naturens overraskelser

Neste
Neste

Årets honningproduksjon er godt i gang – lokale skatter fra Rogaland på vei